Dessverre ble det ikke deg…

Hvordan håndterer du avslag?

For to dager siden var jeg og lille Mia på helsestasjonen når vi ble oppringt av et castingbyrå som ønsket å foreslå oss til en rolle i en reklamefilm allerede dagen etter. De ønsket også å prøvefilme, og ba oss komme med en gang. Jeg så på klokken – den var 15.30 når vi forlot helsestasjonen. Som kjent, måtte Jan hentes senest kl. 17 i barnehagen så vi hadde litt vel knapp tid… Likevel dro vi avgårde, og det gikk kjempekjapt – vi var tilbake i sentrum i tide, og rakk alt helt fint. Vi fikk også beskjed for at vi gjorde en god innsats, noe som jo er veldig oppmuntrende 🙂 Vi skulle få beskjed samme kveld. Nå, tenkte jeg, er vår sjanse til å få en god rolle. Det begynner å bli litt bekymringsfullt lenge siden sist…

Senere på kvelden får jeg SMS om at det ikke ble oss denne gangen heller. En liten nedtur, og jeg ble litt lei meg, for å være helt ærlig. Vi hadde tatt dette helt på sparket, reist med T-bane tur-retur, når vi egentlig kunne vært hjemme og slappet av istedet… 

Likevel var det forsøket verdt – for hadde jeg droppet det i god tro om at “de velger ikke oss uansett”, så ville jeg aldri visst om det kunne bli oss eller ikke.

Før i tiden var jeg så redd for avslag, at jeg orket ikke prøve – jeg følte det var bedre å la være å søke en jobb det var vanskelig å få. Min stolthet tok “skade” av avslag – og jeg følte jeg gikk med hevet hode når jeg lot være å søke for dette var bedre enn å få nei… En myte som overhodet ikke stemmer, og senere gikk jeg bort fra dette – og snudde om totalt. Det var først da jeg begynte å få flere roller. Så, konklusjonen er…

 

Det er bedre å ha prøvd og feilet, enn ikke å ha prøvd!

Jeg tenker at alt skjer av en grunn. Når jeg var der borte på prøvefilming, så jeg faktisk at de jobbet med å skaffe meg en rolle som kontorarbeider. De hadde meg på prioriteringsliste, og kanskje det var meningen at jeg skulle se nettopp dette? Vi opplever alle nedturer av og til. Og det hender at jeg også føler at kanskje jeg ikke kan håpe på å få en større rolle, siden det er så lenge siden sist. Men jeg må jo ikke glemme at jeg lenge var “ute av gamet” på grunn av et vikariat jeg hadde i ett års tid, og det tar jo litt tid å komme seg inn igjen. Grunnen til det er at castere skiftes stadig ut, det kommer stadig nye produksjoner og etter et års pause må jeg jo bli kjent med folk på nytt. Så, om ikke jeg fikk denne rollen – er det helt sikkert noe bedre som venter på meg 🙂

Så hvordan håndterer du en slik beskjed? 

Når du går på stadige auditions, prøvefilminger og sender utallige søknader til større roller, og får avslag gang på gang. Tar du det som et nederlag og bare ser selvtillitten din gå ned kjellertrappen ett trinn for hvert nei? Eller tar du det som et tegn på at noe bedre er i vente, og fortsetter videre? Sannheten er at i denne bransjen er det langt større sjanse for nei enn for ja – jo større rolle det er snakk om. Og du trenger ikke ta det personlig – som regel kan det være så lite som “feil” hårfarge som er avgjørende – det betyr ikke at du har gjort en dårlig jobb på audition. Men hva tenker du når jeg forteller deg dette? Svar meg gjerne i kommentarfeltet under, og jeg lover å svare deg tilbake 🙂

Leave a Reply