Med optimisme som drivkraft

Har du tenkt over hvordan vårt syn på livet, påvirker livskvaliteten?
Det er lørdag, dagen etter Black Friday, dagen i året vi shopper aller mest.

Klokken var blitt nærmere 17.30 når jeg var i Oslo City på et «hasteoppdrag» – da ikke i jobbsammenheng, men i shopping-sammenheng 🙂 Jeg skulle, med andre ord, bare inn – kjøpe det jeg trengte – og ut igjen.

I kassa møter jeg en hyggelig kar, som forteller meg om hvor godt han liker jobben sin. Igår, på Black Friday, jobbet han 16 timer i strekk (dvs en dobbelvakt), og idag hadde han en 14-timers vakt.

Både igår og idag hadde han hatt det travelt på jobb – men hadde bare positivt å si! Det er hyggelig å jobbe i butikk, når det er mye å gjøre blir man flinkere og raskere til å betjene kunder, osv osv. Jeg ble rett og slett imponert!

Jeg har selv tidligere jobbet i butikk, med en langt mer pessimistisk innstilling. Det var slitsomt, kjedelig, begynte å tenke på hva annet jeg kunne gjort istedet… Vel, med en god dose optimisme blir jobben aldri tung!

Og jeg tenker tilbake på de jobbene jeg har gjort som statist opp gjennom årene – før jeg fikk de to minste barna. Jeg kunne lett jobbe 12 timer i strekk, uten så mye som ett eneste klageord. Bortsett fra den ene dagen hvor jeg møtte opp med influensa… Da var jo alt kjipt!

Hvordan møter du opp på jobb?

Er du en av de som gleder seg til å dra hjem nesten før de ankommer sin arbeidsplass, alt er bare slitsomt og kjedelig, og er fullstendig tappet for energi når arbeidsdagen (som føles ut som en evighet) endelig er slutt…

Eller, er du heller en av de som møter dagen med et smil og godt humør, ser det positive i alt som skjer og føler dagene flyr altfor fort avgårde?

La oss ta et eksempel…

Du møter opp kl. 8 på location. Det ser ut til å bli sol ute, men du vet at du skal jobbe inne og spille en kontoransatt. Du blir vist til et oppholdsrom hvor det sitter 10 andre personer som skal spille sammen med deg. Statistansvarlig kommer innom og meddeler at det dessverre blir noe venting. Du og de andre sitter og venter i nesten halvannen time, når halvparten av dere blir kalt inn. Du er i den andre halvparten, som skal være med i neste scene, og må vente en halvtime til. Arbeidsdagen forløper som normalt, men blir ferdig en time senere enn estimert.

Pessimisten tenker:

«Å nei… Hadde håpet på regn idag, så jeg slapp å ha så dårlig samvittighet for å sitte inne, når jeg heller kunne gå ut og grille sammen med venner! Også så trøtt jeg er da… Å måtte møte opp klokken 8 er jo jammen meg tidlig, med den reiseveien jeg har, fikk jeg jo knapt 6 timers søvn – det er jo altfor lite! Nå fungerer jeg ikke optimalt, og kommer helt sikkert til å gjøre masse feil. Jaja, det er nå bare å pine seg igjennom dagen nå da… Hæ? Må vi vente? Også så lenge? Neimen, jeg kunne jo sovet en time lengre da, hvorfor sa du ikke ifra igår om at det ikke skjer noe den første timen? Nei dette er helt horribelt!

Etter en halvannen time venting:

«Hva i all verden… Her sitter jeg og venter, også får de komme inn først? Noe så innmari urettferdig da! Hva skal jeg gjøre nå da? Føler jeg bare sitter her og kaster bort tid! Og for hva da… Minstehonorar?»

På slutten av dagen:

Å nei, nå er jeg ikke hjemme før godt utpå ettermiddagen! Maken til dårlig planlegging…

Optimisten tenker:

«Så deilig det var å stå opp tidligere enn normalt idag! Jeg fikk jo med soloppgangen også. Den gav meg en helt spesiell opplevelse og masse god energi jeg kan ta med videre. Jeg sov i hele 6 timer, og føler meg opplagt og uthvilt. Jeg skal gjøre min beste jobb hittil, og kan ikke vente med å sette i gang… Vente, sier du? Ok, det er jo så mange hyggelige folk her, jeg får slå av en prat og høre hva disse driver med for tiden, kanskje bli litt kjent. Det er jo godt å være litt sosial på jobben også – så blir alt mye hyggeligere. 

Etter en halvannen time venting:

«Det var da flott at jeg må vente enda litt til, for nå var jeg så godt i gang med samtalen med sidemannen min, jeg vil gjerne få høre ferdig historien hans før vi må sette i gang. Så det gjør meg absolutt ingenting at jeg ikke skal på før i neste scene. Og for en artig jobb dette er – jeg får jo betalt for å sitte her og skravle!»

På slutten av dagen:

Ting går ikke alltid etter planen, fullt forståelig, og jeg synes uansett dagen har gått veldig fort. Og jeg skal jo ikke rekke noe så det gjør meg ingenting å tilbringe en ekstra time med disse hyggelige menneskene.»

Nå, tenk deg litt om – hvem vil du være?

Leave a Reply