Julen – ensomhetens tid?

Dedikert til alle som sitter alene, og opplever ekstra mye ensomhet i julen - du er ikke alene!
Snart er det Jul. Dessverre er det slik at mange fremdeles gruer seg, da de ikke har noen å feire sammen med. Det er en tid på året hvor den ensomme føler seg ekstra forlatt. Dagens blogginnlegg er derfor dedikert til de som av diverse årsaker blir sittende alene i julen, for å minne dem på at de ikke er alene.


En gang var jeg selv der – jeg har kjent ensomheten på kroppen. Jeg husker spesielt godt julen 1998. Bare 12 år gammel gikk jeg sammen med min far, som også var ensom, rundt og vandret i de tomme gatene i Karl Johans gate. Jeg lurte på om jeg noen gang kommer til å ta del i den norske julefeiringen. Ensomheten fortsatte gjennom ungdomsårene. Jeg følte meg ikke velkommen, forlatt og nesten sett rart på fordi jeg ikke feiret jul. Men jeg ville jo feire – jeg hadde bare ingen å feire sammen med!


18 år gammel fikk jeg i oppgave på skolen å skrive et dikt om julen. Dette ble resultatet:


Julen
Hvert eneste år blir min sjel fylt av frykt.
Jeg kjenner dens store og skremmende skritt.
Den gir til de fleste en mengde med glede,
Mens jeg blir helt glemt, helt forlatt og alene.


Julen er navnet og vinter er tiden,
Den er det jeg frykter og av den jeg lider.
Jeg vil bare reise, langt vekk forsvinne,
Den tiden er smerten jeg må overvinne.


Jeg er ikke mer enn en fremmed i landet,
Den hellige natten alene jeg vandrer.
Stemningen gir ikke meg lenger glede,
Jeg føler meg glemt, helt forlatt og alene.


Jeg lengter til alt jeg motvillig forlot,
Til stedet hvor ingen har meg noe imot.
Sorgen er stor, det er mer enn jeg klarer,
Lengselen hjem vil for livet mitt vare.


Et par ganger har jeg vært hos venner og kjente på besøk på julaften, men oftest feiret jeg ikke. Dette var en helt vanlig dag for min del – jeg var bare hjemme. I 2010, da jeg ikke var velkommen hos familien til min daværende kjæreste, var jeg frivillig medhjelper på Alternativ Jul. Dette var en opplevelse som gav meg veldig mye – å kunne stille opp og gjøre Julen koselig for andre mennesker.


Men det var først i 2013 at jeg begynte å feire jul. Da var jeg 27 år gammel, og akkurat blitt sammen med han som skulle bli min ektemann. Aldri før har jeg følt en slik tilhørighet! Jeg hadde endelig funnet min plass, og ensomheten slapp taket.


Men det er fremdeles mennesker der ute, unge som gamle, som kjenner på dette.
Jeg ønsker å sende dem alle gode tanker.

Måtte Julen bli en hyggelig høytid for alle!

2 Responses to “Julen – ensomhetens tid?”

Author's gravatar

Flott innlegg! Dessverre er det utrolig mange som føler seg ensomme rundt jul, og jeg har vært der selv. Viktig å informere andre om at man ikke er alene <3

[…] år), hører til den ortodokse kirken, ønsket vi å feire jul også etter den norske tradisjonen. Min egen erfaring fra barndommen har vist meg hvor viktig det er å føle seg inkludert og integrert i det landet vi bor i. Dermed […]

Leave a Reply