Hvor lett gir du opp?


Gir du opp ved første motstand, eller etter at alle tiltak er prøvd?


Hva når vi faktisk blir oppmuntret til å kaste inn håndkleet? Alle valg har konsekvenser. Og hjernen vår hater å ta valg. Så blir vi stående i situasjonen da, uten å foreta oss noe. Men å ikke ta noen valg, er jo også et valg?


Idag fikk jeg valget mellom å gi opp, og se an om situasjonen bedret seg om litt. Jeg hadde tidspress på meg. Jeg visste at om jeg skulle få til dette, måtte jeg tenke smart, løsningsorientert og ikke minst raskt. Min datter Mia (1,5) skulle prøvefilme for en reklamefilm. Hun hadde sovet hele veien ned, som tok oss ca 40 min å gå. Og våknet like før vi skulle inn.


Men så ble hun lei seg. Og hverken leker eller trøst virket til å kunne hjelpe. Caster oppfordret oss til å droppe det. Mia var ikke helt fornøyd. Dette var den eneste dagen, og timen, vi hadde til rådighet til å prøve for akkurat denne reklamen. Ja, det kommer stadig nye sjanser, men hvorfor skal du gi opp en av dem, når du har kommet så langt?


Jeg måtte redde situasjonen. Jeg vet at Mia er glad i mennesker og vant til å bli tatt bilder og video av. Hun trives foran kamera og synes det er kjempegøy. Dessuten var det ikke første gang vi besøkte akkurat dette byrået. Så her var det noe som ikke stemte. Noe plaget henne.


Jeg stoppet opp. Med Mia på armen, gikk jeg 3 etasjer ned til der hvor vi hadde parkert vogna. Helt instinktivt tok jeg opp flaska med melk og gav henne den mens vi gikk opp igjen. Vel oppe drakk hun opp all melka, ble med ett blid igjen og begynte å tusle rundt, prate og kose seg. Hun hadde visst bare blitt tørst på turen! Nå var hun seg selv igjen. Filmen ble endelig tatt ?


Det er ikke alltid å gi opp er det beste. Prøv alle løsninger først, redd situasjonen, se hva det er som ikke stemmer. Å gi opp er absolutt siste utvei, når du ser at ingenting virker. Selv når andre sier at dette går ikke – prøv likevel. Og om du så må kaste inn håndkleet, går du vel vitende om at du har prøvd alt.

Leave a Reply