Hekta på byttemarked

Byttemarked er i vinden som aldri før. Er du ikke bitt av basillen enda, så les videre :-)

Jeg vokste opp i utkanten av en storby sør i Russland på 1980- og 90-tallet. Jeg husker spesielt det året jeg var 5. Min mor og jeg besøkte en klesbutikk, hvor vi fant ikke annet enn skoleuniformer – alle andre hyller var tomme… Vi kjøpte uniform, som jeg så brukte to år senere. Men hvor fikk jeg resten av klærne fra?

 

Det var slett ikke vanlig å kjøpe nye, masseproduserte  klær slik som vi gjør idag. Da jeg var ung, var det mye mer utbredt å sy, strikke eller arve klær. Moten begynte for alvor å innta russiske butikkhyller rundt 1993, men jeg var ikke særlig interessert i å shoppe klær…

 
I 1996 ankom jeg Norge. 

Først da ble jeg for alvor kjent med moteindustrien, og dette var også året jeg kjøpte mine første jeans. I årene som fulgte, levde jeg under noe jeg nå ser på som fattigdom. Det var sjeldent penger til overs for innkjøp av klær, og med en kropp i forandring var oppdatering av garderoben uunngåelig. Barneklærne måtte etter hvert vike for voksenklær. Det var da jeg begynte å handle på Fretex.

 

Jeg gikk på en kristen privatskole (ikke spør hvorfor – jeg aner ikke, for dette var ikke mitt valg), hvor jeg ble møtt med ekstremt motepress. Barn ned i barneskolealder gikk med merkeklær til flere tusenlapper, mens jeg sverget fortsatt til Fretex og Uff. For det ble jeg stemplet som “fattiglus”, mobbet og utestengt. Fordi jeg turte å være annerledes.

 

Denne erfaringen har gjort meg mer bevisst på vårt forbruk. 

Det går med to tusen liter vann og utallige kjemikalier for å produsere en t-skjorte! Og tenk hvor mange tusen t-skjorter, i tillegg til andre klær, som til enhver tid er å finne i butikkene! Og hvor mange av oss er det ikke som slenger fullt brukbare klær i søpla fordi de er lei, klærne ikke passer lenger eller ikke får plass i skapet på grunn av alt det nye som har blitt kjøpt inn?

Det er synd å sløse med ressurser på denne måten. I 2005 begynte jeg og ei venninne tradisjonen med å bytte klær oss imellom – vi hadde samme størrelse og lånte klær av hverandre stadig vekk.

Senere har jeg stått på flere bruktmarkeder og solgt klær, og både jeg og min svigermor er “faste kunder” på Vestkanttorget. Og hva gjør jeg med klær som virkelig er utslitt? Selv ikke de går i søpla (med unntak av undertøy)! Hullete, ødelagte klær leverer jeg bare inn til gjenvinning.

 

Jeg tør å påstå at det kun er et fåtall av møblene vi har hjemme, som er kjøpt nytt. Resten er skaffet brukt, gratis eller til en brøkdel av prisen. Det samme med leker, barnevogner og selvfølgelig mine egne klær. Og barnas klær. For de vokser fortere enn gresset! Og hva skulle jeg gjøre med fullt brukbare barneklær som ikke lenger passet? Å selge dem på Finn gikk tregt, jeg har ingen å gi de bort til heller – så de ble bare liggende…

Det var da jeg oppdaget fenomenet Byttemarked.

Og har siden vært hekta. For 3 år siden var dette noe som skjedde av og til, kanskje to ganger i året. Men nå er det flere som avholder byttemarked og såkalte “gratisbutikker” 1-2 ganger i måneden! Slik får jeg oppdatert garderoben til meg og barna (og til og med mannen har fått et par skatter fra et slikt marked) samtidig som jeg gir fra meg noe jeg ikke lenger bruker eller som ikke passer. Vinn-vinn for både forbruker, og miljøet!

Si nei til mote- og kjøpepress: Velg brukt!

Vil du holde deg oppdatert på hvor og når det arrangeres byttemarked rundt omkring i Oslo og omegn? Da har jeg en Facebook-gruppe å anbefale: “Byttemarked i Oslo og Omegn” !

Sist, men ikke minst er det lurt å besøke den lokale minigjenbruksstasjonen. Du vet aldri hva du finner der! Da jeg jobbet som vikar ett års tid tok jeg stadig turen på det lokale kjøpesenteret i lunchpausen, for å titte innom gjenbruksstasjonen. Og der fant jeg mye rart! Alt fra bøker til bilderammer til kjøkkenutstyr og til og med småmøbler slikt som stoler. Og jeg har levert inn pyntegjenstander som var til overs, og andre interiørting. Og det gjør jeg fremdeles – selv om jeg må gå 2 km til nærmeste minigjenbruksstasjon idag…

Les mer om minigjenbruksstasjoner og få oversikt over hvor du finner disse:

P.S: Artikkelen omhandler minigjenbruksstasjonen som jeg besøkte nesten hver dag mens jeg jobbet på sykehjemmet, og en av mine tidligere kollegaer er også intervjuet der 🙂

Leave a Reply