Historien om den løpende spøkelsesgutten

Historien om hvordan min sønn fikk rollen som spøkelse i episode 5



For et par uker siden fikk du høre hvordan min sønn fikk rollen som spøkelse i episode 5 av Åndenes Makt, hvor hans lillesøster også hadde en liten statistrolle… Eller vent litt, nei det fikk du ikke høre!


Den historien er litt artig så jeg vil gjerne dele den med deg 🙂


Det begynte med at det var utlyst statistroller til barn i alderen 1-2 år, og 3-5 år. Og begge barna passet dermed inn i disse rollene, så jeg søkte på begge – og fikk begge. Ekstra glad ble jeg da jeg fikk vite at dette var til Åndenes makt – et program jeg har fulgt med på lenge og synes er kjempespennende.


Som fan av et såpass alternativt program blir jeg ofte møtt med skepsis og utsagn som “Tror du virkelig på slikt”? Så å være med og se hvordan det lages og snakke med de på sett, gav meg mye nyttig kunnskap og styrket min tro på at her er det mennesker som formidler det de har opplevd – ikke funnet på. Og de er ikke skuespillere – men helt vanlige folk, som faktisk jobber i barnehagen.


Opptakene ble gjort 25 og 26.juni i fjor, og var lagt til etter barnehagetid – og dermed måtte bestemor stille som barnevakt for den ene av barna som ikke skulle være med den aktuelle dagen.


En skulle tro at større barn er lett å jobbe med, men… Gutten på 3 var overhodet ikke interessert i å ta regi, så her måtte det kreative løsninger til – for det var nettopp han som ble valgt ut til å spille spøkelset. Avgjørelsen ble tatt spontant på sett, da fant crewet ut at han passet best til beskrivelsen av den gutten et av barna hadde sett.


For å få en noe trass 3-åring til å gå over gulvet, måtte vi plassere et leketog i den ene enden av rommet og bananer i den andre – altså ting som han var veldig glad i 🙂 Imidlertid var han så ivrig at å gå fra den ene siden til den andre holdt ikke – han løp! Da vi ikke fikk ham til å gå noe saktere, måtte vi bare gjøre det beste ut av det. Og dermed ble det slik vi fikk en løpende spøkelsesgutt 🙂


Spoiler alert – det viste seg senere, ifølge mediet, at ånden på stedet var ei jente i 7-årsalderen, ikke en liten gutt 🙂

 

Den dagen lillesøster (1,5) skulle spille, gikk alt mye roligere for seg, og opptaket tok også kortere tid. Der var det ingen annen regi enn at hun skulle være på en bestemt plass og leke naturlig – noe hun ikke syntes var vanskelig i det hele tatt 🙂 Alt i alt hadde vi det veldig moro på sett!


 

 Jeg har klippet en videosnutt som viser barna i aksjon (Dette er kun et utdrag, hele episoden ser du på Dplay) – se denne på knappen under:
Se videoen her



Som du ser, er det en liten historie bak
hver scene og videosnutt vi ser på film og TV. Har du også en historie å fortelle? Svar meg gjerne i kommentarfeltet, så snakkes vi 🙂
Ha en fin høstdag videre!

Leave a Reply