Veien videre

Hva gjør du når livet slik du har kjent det, tar en brå vending?
Hei kjære venn.

I forrige innlegg fortalte jeg hvordan jeg klarte å gå på en smell atter en gang. Jeg tok ingen hensyn til kroppen min, jobbet 120 % for å forsørge hele familien, og tok aldri egenmelding selv om jeg var forkjølet. Stedet jeg jobbet på, var også disponert for smitte og virus, og jeg ble ofte syk. Jeg dro på min dagjobb på Stovner, for så å haste videre til kveldsjobb på Røa (dvs helt på andre siden av byen) opptil to ganger i uken, jeg droppet middag og kom ofte hjem ved barnas leggetid. Dette var veldig utmattende, og jeg vurderte å slutte i kveldsjobben først, men ble frarådet det. Noe jeg nå er glad for nå – for jeg ønsker virkelig å fortsette min praksis som hypnoterapeut 🙂 Så da ble jeg gående i en evig spiral av stress, mas og krav, i tillegg til all oppfølgingen barna skulle ha. Når en allerede har vært til utredning og fått diagnose, og den andre står i kø… Da blir det rett og slett for mye å holde styr på, både rent praktisk og mentalt. For følelser dominerer vår hjernekapasitet, og svekker vår arbeidsevne. Jeg forsto ikke hvor ille det var, og hvorfor jeg ikke mestret tilværelsen min. Jeg ble svært utmattet og rådvill. Jeg ønsket en endring, men så ingen lys i enden av tunnelen.

Men så skjedde det noe. Alt raste sammen, absolutt alt.

Først virket hele situasjonen håpløst. Jeg følte at hele livet bare falt i grus og så ingen utvei. Men, vendepunktet kom når jeg endelig besluttet å si opp jobben, og komme tilbake til film. For, når jeg tenker meg om, er den eneste jobben jeg har klart å stå i, og som jeg alltid har vendt tilbake til og som har tatt meg imot hver eneste gang – er filmjobben. Den er fleksibel nok til å kunne tilrettelegges i forbindelse med oppfølging av barn med spesielle behov, den gir meg ingen oppgaver som hoper seg opp og som må tas unna før året er slutt, og – jeg har ikke ansvar for andre penger enn mine egne. Så, med andre ord, selv om det var trist å forlate arbeidsplassen og menneskene jeg rakk å bli kjent med, er jeg også lettet.

For når et vindu stenges, åpnes det en dør, eller hva?

Når jeg først var ledig, merket jeg et sterkt ubehag i kroppen. Det virket som om jeg holdt på å få feber, uten å egentlig være varm. Jeg var også unormalt slapp og sliten. Dette forverret seg over helga, og i går gikk jeg til legen og tok CRP. Den viste en infeksjon, i tillegg til at jeg også kan ha pådratt meg virus (siden jeg jo har vært syk over lengre tid nå). Infeksjonen er ventet å gå over av seg selv, men jeg er nødt til å hvile. Noe jeg faktisk ikke har gjort på svært lang tid. Men nå er det vel på tide å lytte til kroppen.
Mine råd til deg som står i fare for å gå på en smell:

  • Spør arbeidsgiver om tilrettelegging før det går for langt.
  • Er ikke stillingen fleksibel nok, er det bedre å slutte og heller finne en annen jobb. For eksempel filmjobber er det jo mye av for tiden 🙂
  • Jobber du med film og føler deg overveldet og utmattet, ta en pause. Dette styrer du helt selv, uten en sjef som puster deg i nakken.
  • Er du syk, så tillat deg selv å være syk heller enn å gå på jobb i dårlig form og gjøre det dårligere av den grunn.
  • Har du en utfordrende livssituasjon, søk hjelp i tide. Det finnes mange ordninger både for økonomisk og mental støtte.
  • Er du i tvil om du er på rett sted i livet, kan kanskje coaching hjelpe deg å sortere ting og se situasjonen klarere. Jeg tilbyr målcoaching og helsecoaching. Book time her eller ta kontakt på mail.


Hvordan er det med deg for tiden da?

Svar meg gjerne i kommentarfeltet, jeg lover å lese alle innlegg 🙂