Barn og replikker…

Ikke alltid lett, nei.

Hva gjør du når du blir bedt om å sende inn selftape fordi dine barn kan være aktuelle? Jo, du får dem til å si replikkene, filme med mobilen og ferdig.

Slik er det ikke for meg.

Jeg møtte på noe jeg ikke anså som et problem. Nemlig å få barna til å fortelle om seg selv og si et par replikker med en viss grad av innlevelse. Og det var først nå jeg ble klar over hvor mye språkforsinkelse det faktisk er snakk om… Storebror forsto ikke instruksene, mens lillesøster kunne såvidt si sitt eget navn. Til slutt fikk jeg såvidt noe på film, men nederlaget var et faktum. Jeg visste at dette ikke var bra nok til å lande rollene.

Da begynte spørsmålene å surre rundt…

Hvorfor kan ikke mine barn være like flinke som andre? Hvorfor kan ikke 5-åringen fortelle hva han gjør i barnehagen, for så å herme etter meg når jeg sier en replikk? Er det virkelig så vanskelig?

Ja, tydeligvis. For vi er alle forskjellige!

Jeg måtte bare akseptere det. Min videre reise i filmverden må jeg ta på egenhånd. Barna ser ikke ut til å ha noe interesse (enda jeg husker helt klart at min egen interesse startet før jeg selv kan huske), så får de heller bestemme selv om de senere vil være med på noe fordi det er gøy.

Og selv for min egen del har livet tatt en annen vending.

Jeg er ikke lenger den jeg før var. Jeg har utviklet meg enormt på den tiden som har vært tøff, og funnet mer og mer ut av hvem jeg vil være, og hva jeg vil gjøre. Men samtidig er interessen for film fremdeles der, og jeg kommer tilbake så snart jeg er frisk nok – og så snart det dukker opp et passende oppdrag 🙂

Hvordan er det med dine barn?

Fortell gjerne i kommentarfeltet 🙂